«For et eventyrlig liv som er forbi», skrev Nordahl Grieg i 1930, «det var jo ikke én stor mand som døde, det var ti.» Selv fryktet Fridtjof Nansen å ha levd forgjeves.
Aldri har du kommet nærmere denne verdensberømte nordmannen. Her får du sterke drifter, følelser og lengsler. Du møter en vanskelig far og utfordrende ektemann. En superkjendis med store beundrere, og bitre fiender. En avansert tenker med enkle politiske løsninger.
Nansen var forsvarsvenn som så nedrustning og fred som eneste redning for Europa; nasjonalisten som jobbet for internasjonalt samarbeid; polarhelten som syntes norske krav på Grønland var en forfengelighetssak. Han var en utaktisk politiker som trodde folk ville samle seg om hans idealer bare han snakket høyt nok. Samtidig talte han sitt eget borgerskap midt imot og la ned et herkulesarbeid for redde folk i det kommunistiske Russland.
«Jeg er jo indbilsk vet du, og full av selvovervurdering», skrev han i 1917, «men det er en forbannelse å ha følelsen av evner, og så ikke kunne bruke dem.» Historien om Fridtjof Nansen er også fortellingen om en frustrert vitenskapsmann som aldri fikk tid til det viktigste. For Nansen var først og fremst forskeren som søkte ned i havdypet og opp i atmosfæren for finne svar på klimaendringenes årsaker – og andre store spørsmål om kloden vår.
Kommentar