I 1624 brant Oslo. Den nye byen Kristiania ble etablert på andre siden av Bjørvika, nedenfor Akershus festning, og de nedbrente restene av Oslo ble jevnet med jorden. Området ble tatt i bruk til landbruk, og slik forsvant det gamle Oslo gradvis fra syn og sinn. Først med de store gravearbeidene for jernbanen fra slutten av 1800-tallet dukket restene av hus, kirker og borger igjen opp fra glemselen.
De siste årene, med byggingen av Follobanen og utviklingen av Bjørvika-området, har arkeologiske utgravninger avdekket omfattende spor av middelalderens by og havn. Gjennom bidrag fra arkeologer, historikere, kunsthistorikere, bygnings-, religions-, tekst- og stedsnavnforskere, latinister og runologer, samler denne boka ny forskning og nye resultater fra disse utgravningene. Selv om mange sider av byens historie for alltid vil være tapt for oss, er kunnskapen om det gamle Oslo større enn noen gang.
Denne boka er også utgitt med åpen tilgang, tilgjengelig på cdforskning.no.
Kommentar