Trykket under snøen var uuthaldeleg. Det var som eg var støypt i betong. Eg var sikker på at heile taket låg over meg, og eg ropte på mor og far om at dei måtte kome og hjelpe, men det var heilt stille og svart. Eg kjende ikkje beina mine, eller hendene. Eg visste ikkje om eg låg opp eller ned. Det var då eg sa det inni meg: Dette klarer du ikkje. Dette må ta slutt. No forlèt eg denne verda.
Kommentar